Klokken 12:02
Skal på raptorveggen med Preben om litt. -9 og masse snø ute. Skeptisk, men blir vel uansett en fin tur..
søndag 26. desember 2010
torsdag 2. desember 2010
onsdag 25. august 2010
Høst og Lodde!
Då har Loddehøsten for alvor begynt! Etter noen dager med skandaløs varme tidlig i august, så har forholdene blitt betraktelig bedre etterhvert. Sunniva har jobbet seg opp både Lidl, Seigemannen og Trubble. Eg tok omsider Tetsuo i går (24.08). Kjempegøyt i Loddefjord! D va en gang eg trodde eg aldri skulle si noe sånt..
søndag 20. juni 2010
Nytt gammelt superdrag i Bergen, og sommeren er her!!
Då har våren gått sin gang, og sommeren er offisiell siden både sunni og eg e ferdig me skole:-) Har vert mye bra vær og klatring i Bergen denne våren, men har desseverre vert litt skadetrøbbel også. En vond skulder har spolert siste måneden for min del, men er på gang igjen nå. Er bare redd for at skulderproblemene skal komme igjen, for kjenner at d e smårusk fortsatt.. Men satser no på at litt forebyggende øvelser gjør susen, og at d blir hardere støting etterhvert.
Nytt/gammelt supercrag!
Propagandaveggen ble reboltet i går! Eg fikk satt mine første limbolter. Fint å få ordentlig kjennskap til kordan de livreddende dingsene i veggen egentlig har havnet der... Propaganda e forøvrig en helt super vegg. Fikk gått King Kong, 8/8+ for ca. en uke siden, og i går prøvde eg flere andre klassikere som skal jobbes videre med utover sommeren. Shorty, 8- bør gå kjapt, og Griser på vingene, 8+ virket ikke så avskrekkende. Hypotenusen, 9- var super, men har et småkjipt crux. Skal no jobbe me han. Gledelse!!
Erl
Nytt/gammelt supercrag!
Propagandaveggen ble reboltet i går! Eg fikk satt mine første limbolter. Fint å få ordentlig kjennskap til kordan de livreddende dingsene i veggen egentlig har havnet der... Propaganda e forøvrig en helt super vegg. Fikk gått King Kong, 8/8+ for ca. en uke siden, og i går prøvde eg flere andre klassikere som skal jobbes videre med utover sommeren. Shorty, 8- bør gå kjapt, og Griser på vingene, 8+ virket ikke så avskrekkende. Hypotenusen, 9- var super, men har et småkjipt crux. Skal no jobbe me han. Gledelse!!
Erl
lørdag 10. april 2010
Sesong start i Trondheim!
I går var årets første klatre dag ute på stein her i Trondheim!
Ikke mye å skryte av hvis vi ser på bergens-aktiviteten som har vart en stund, men nå er sesongen i gang for fullt her oppe også:)
Turen gikk til trondheims eneste? stolthet innenfor klippeklatring, nemlig Hell.
Marianne Daa og meg var så heldig å få kyss med Eva og Steinar som også var supergiret på å komme i gang på ordentlig stein.
Som kompensasjon for regnet og isen som kom fra himmelen (i følge Marianne) hadde vi med boller og kakao, det skulle i hvertfall ikke stå på kosen!
Vi var litt spent på hvor mye tørr stein Hell hadde å by på... håpet var kansje litt over fornuftighetens grenser med tanke på regnet som hadde kommet de siste dagene..
Rett før vi komm til selve klippen viste Eva oss "den magiske steinen" denne steinen viser i følge Eva helt pålitelig om klippen er søkkvåt, halv-våt eller helt tørr...
denne dagen var den helt søkkvåt...
men ingen grunn til panikk! det var nok litt mer våte ruter enn vi hadde forventet ja, men fire, fem stykker var knusk tørre..
Opvarmingen ble på en halv våt rute på sekser tallet med sylskarpe krimpere, supert for Marianne som har vært skadet og ikke klatret på en måneds tid...
men det gikk overaskende greit og ingen videre skade ble påført!
Litt kaldt og hardt første møte med hell for Marianne, men tror ikke hun ble skremt av den grunn!
Så prøvde vi litt på Link-up`en, selv om det er en helt gjennom kjippet rute, er den faktisk skikkelig fin! Masse kule flytt, jeg ble supergiret på å komme tilbake å kjenne mer på den ja!
så var det kakao og bolle tid, før vi førnøyd og kald vendte nesen hjemmover etter årets første økt på hell!
Takk for skyss til Eva og Steinar, og til alle for en fin tur:)
Ikke mye å skryte av hvis vi ser på bergens-aktiviteten som har vart en stund, men nå er sesongen i gang for fullt her oppe også:)
Turen gikk til trondheims eneste? stolthet innenfor klippeklatring, nemlig Hell.
Marianne Daa og meg var så heldig å få kyss med Eva og Steinar som også var supergiret på å komme i gang på ordentlig stein.
Som kompensasjon for regnet og isen som kom fra himmelen (i følge Marianne) hadde vi med boller og kakao, det skulle i hvertfall ikke stå på kosen!
Vi var litt spent på hvor mye tørr stein Hell hadde å by på... håpet var kansje litt over fornuftighetens grenser med tanke på regnet som hadde kommet de siste dagene..
Rett før vi komm til selve klippen viste Eva oss "den magiske steinen" denne steinen viser i følge Eva helt pålitelig om klippen er søkkvåt, halv-våt eller helt tørr...
denne dagen var den helt søkkvåt...
men ingen grunn til panikk! det var nok litt mer våte ruter enn vi hadde forventet ja, men fire, fem stykker var knusk tørre..
Opvarmingen ble på en halv våt rute på sekser tallet med sylskarpe krimpere, supert for Marianne som har vært skadet og ikke klatret på en måneds tid...
men det gikk overaskende greit og ingen videre skade ble påført!
Litt kaldt og hardt første møte med hell for Marianne, men tror ikke hun ble skremt av den grunn!
Så prøvde vi litt på Link-up`en, selv om det er en helt gjennom kjippet rute, er den faktisk skikkelig fin! Masse kule flytt, jeg ble supergiret på å komme tilbake å kjenne mer på den ja!
så var det kakao og bolle tid, før vi førnøyd og kald vendte nesen hjemmover etter årets første økt på hell!
Takk for skyss til Eva og Steinar, og til alle for en fin tur:)
fredag 9. april 2010
Geyik bayiri
Då e d noen dager siden vi kom hjem fra klatretur til Tyrkia, og hverdagen er her igjen. Sunni har reist til Trondheim og studier der , mens eg prøver å tvinge meg til studering her i Bergen (E hardt etter en fin fin klatrepåske). Våren virker jo imidlertid så smått å ha gjort sitt inntog på vestlandet, og d e jo fantastisk deilig. Blir uteklatring fremover:-)
Tyrkia:
Vi reiste rett fra hjemmeeksamen og oppgaveskriving, så var egentlig slitne begge to før vi la ut på reise. En egentlig unødvendig lang, men billigere (fortsatt påskedyr) reise som medførte mellomlanding i Berlin og relativt lang venting på flyplassen der. Vi kom til Berlin midt på dagen, og allerede der var varmen slående i forhold til Bergen. Store deler av ventetiden ble tilbragt på en benk utenfor, med varm sol og årets første uteis:-) Etterhvert kom vi oss på flyet mot Antalya, og der fikk vi faktisk relativt bra flymat. E blitt så uvant me flymat at d va et lite sjokk.. Flyet va noe forsinket, så vi var litt spente på om d stod noen og ventet på oss på flyplassen (hadde bestilt henting til campen vi skulle bo på). Etter å ha jobbet oss gjennom passkontrollen og sure passkontrollører som har problemer me å se at eg e meg på grunn av langt lengre hår enn på passbilde, så stod d en gutt me JoSiTo skilt og ventet på oss utenfor. Guttn viste seg å være ubrukelig i engelsk, men han hadde visst veldig lyst å komme seg hjem. Satt me hjerte i halsen stort sett hele turen fra flyplassen til campen (45 min.). Tyrkertrafikk e galematias! Vi kom heldigvis helskinnet fram, fikk satt opp teltet vårt og sovnet vel med en gang..
Vi våknet til et flott syn. Fjell og klipper rundt oss, og sol og varme:-) Det viste seg raskt at JoSiTo campen va et kjempested. Klatrere (mest dansker og tyskere) overalt, og ikke minst fantastisk god mat både til frokost/brunsj og middag. Campen blir drevet av klatrere, som tydeligvis også kan kunsten å lage mat og god kaffi:-)
Etter en lang frokost og kaffi bestemte vi oss for å teste ut skyggefeltet Trebenna siden solen steikte, og feltet lå rett bortenfor campen. Vi begynte bra med fine oppvarmingsruter, men så sa d stopp på en 7b+ som etter utpsyking og problemer med å ta i medførte nedklatring, og snuing fra et alternativt anker på midten. En dårlig start, og vi skjønte vel at vi måtte beregne litt tid på å klatre oss inn. Vi avsluttet imidlertid dagen med en flott rute (Trebenna, 6c+), som gav håpet for de kommende dagene et viktig løft..
I løpet av de neste dagene begynte vi å bli godt kjent med stedet, og fikk etterhvert en bra oversikt over klatringen. Eg hadde hvertfall litt innkjøringsproblemer, og klatret generelt som en hest de første dagene, men d ble bedre og bedre. Det var et felt, "Magara" som pekte seg ut, og ble et slags favorittsted hvor vi faktisk fikk gått de fleste rutene blant dem utenlandspersen Selaminaleykum, 7c. Den gikk vi begge siste klatredagen vår, så d var en perfekt avsluttning på turen.
Etter fire dager med klatring tvang vi oss selv til å legge inn en hviledag, og dagens prosjekt ble å komme seg til Antalya og ta ut penger (JoSiTo campen tar kun kontanter). Vi startet med å haike ned til et litt større sted hvor d skulle gå en buss hver halvtime. Eg e opplært til å ikke haike, så d e jo en liten prøvelse å begi seg ut på denslags.. Vi fikk imidlertid haik med en gang, og kom oss også på bussen uten problemer. Bussturen ble interessant. Tyrkersjåføren så først ut til å befinne seg i en slags sløvhetstilstand, og bussen humpet sakte avgårde. Etterhvert som vi nærmet oss Antalya ble sjåføren mindre og mindre sløv, og bussen gikk fortere og fortere i takt med bilene rundt. En fin busstur:-) Antalya viste seg vel å være en klassisk turistby, og det var ikke et blivende sted, så vi brukte ikke så mye tid der før vi fant et busstopp og håpte returbussen skulle komme. Like mange busser som på busstasjonen i bergen, men holdeplassen var på størrelse med den i Øvre Eidfjord.. Etter mye busskikking kom faktisk vår buss, og vi var på vei tilbake til start. Da vi kom tilbake til landsbyen nedenfor Geyik bayiri, prøvde vi oss på den Tyrkiske retten gozleme, og fikk se kordan damen bakte og laget. Ganske gode greier:-)
De fire neste dagene klatret vi mye bortsett fra en halvveis hviledag. Vi har vel blitt enige om at Geyik bayiri absolutt kan anbefales som klatredestinasjon. Vi traff jo sågar på supermannen Daniel Woods der nede, og når stedet trekker sånne folk så tolker eg d som et kvalitetstegn. JoSiTo campen va og et kjempested å bo på. Vi kjøpte all maten vår der, og prisene er veldig fine for nordmenn hvertfall..
Tuen takk for turen Sunni:-)
Tyrkia:
Vi reiste rett fra hjemmeeksamen og oppgaveskriving, så var egentlig slitne begge to før vi la ut på reise. En egentlig unødvendig lang, men billigere (fortsatt påskedyr) reise som medførte mellomlanding i Berlin og relativt lang venting på flyplassen der. Vi kom til Berlin midt på dagen, og allerede der var varmen slående i forhold til Bergen. Store deler av ventetiden ble tilbragt på en benk utenfor, med varm sol og årets første uteis:-) Etterhvert kom vi oss på flyet mot Antalya, og der fikk vi faktisk relativt bra flymat. E blitt så uvant me flymat at d va et lite sjokk.. Flyet va noe forsinket, så vi var litt spente på om d stod noen og ventet på oss på flyplassen (hadde bestilt henting til campen vi skulle bo på). Etter å ha jobbet oss gjennom passkontrollen og sure passkontrollører som har problemer me å se at eg e meg på grunn av langt lengre hår enn på passbilde, så stod d en gutt me JoSiTo skilt og ventet på oss utenfor. Guttn viste seg å være ubrukelig i engelsk, men han hadde visst veldig lyst å komme seg hjem. Satt me hjerte i halsen stort sett hele turen fra flyplassen til campen (45 min.). Tyrkertrafikk e galematias! Vi kom heldigvis helskinnet fram, fikk satt opp teltet vårt og sovnet vel med en gang..
Vi våknet til et flott syn. Fjell og klipper rundt oss, og sol og varme:-) Det viste seg raskt at JoSiTo campen va et kjempested. Klatrere (mest dansker og tyskere) overalt, og ikke minst fantastisk god mat både til frokost/brunsj og middag. Campen blir drevet av klatrere, som tydeligvis også kan kunsten å lage mat og god kaffi:-)
Etter en lang frokost og kaffi bestemte vi oss for å teste ut skyggefeltet Trebenna siden solen steikte, og feltet lå rett bortenfor campen. Vi begynte bra med fine oppvarmingsruter, men så sa d stopp på en 7b+ som etter utpsyking og problemer med å ta i medførte nedklatring, og snuing fra et alternativt anker på midten. En dårlig start, og vi skjønte vel at vi måtte beregne litt tid på å klatre oss inn. Vi avsluttet imidlertid dagen med en flott rute (Trebenna, 6c+), som gav håpet for de kommende dagene et viktig løft..
I løpet av de neste dagene begynte vi å bli godt kjent med stedet, og fikk etterhvert en bra oversikt over klatringen. Eg hadde hvertfall litt innkjøringsproblemer, og klatret generelt som en hest de første dagene, men d ble bedre og bedre. Det var et felt, "Magara" som pekte seg ut, og ble et slags favorittsted hvor vi faktisk fikk gått de fleste rutene blant dem utenlandspersen Selaminaleykum, 7c. Den gikk vi begge siste klatredagen vår, så d var en perfekt avsluttning på turen.
Etter fire dager med klatring tvang vi oss selv til å legge inn en hviledag, og dagens prosjekt ble å komme seg til Antalya og ta ut penger (JoSiTo campen tar kun kontanter). Vi startet med å haike ned til et litt større sted hvor d skulle gå en buss hver halvtime. Eg e opplært til å ikke haike, så d e jo en liten prøvelse å begi seg ut på denslags.. Vi fikk imidlertid haik med en gang, og kom oss også på bussen uten problemer. Bussturen ble interessant. Tyrkersjåføren så først ut til å befinne seg i en slags sløvhetstilstand, og bussen humpet sakte avgårde. Etterhvert som vi nærmet oss Antalya ble sjåføren mindre og mindre sløv, og bussen gikk fortere og fortere i takt med bilene rundt. En fin busstur:-) Antalya viste seg vel å være en klassisk turistby, og det var ikke et blivende sted, så vi brukte ikke så mye tid der før vi fant et busstopp og håpte returbussen skulle komme. Like mange busser som på busstasjonen i bergen, men holdeplassen var på størrelse med den i Øvre Eidfjord.. Etter mye busskikking kom faktisk vår buss, og vi var på vei tilbake til start. Da vi kom tilbake til landsbyen nedenfor Geyik bayiri, prøvde vi oss på den Tyrkiske retten gozleme, og fikk se kordan damen bakte og laget. Ganske gode greier:-)
De fire neste dagene klatret vi mye bortsett fra en halvveis hviledag. Vi har vel blitt enige om at Geyik bayiri absolutt kan anbefales som klatredestinasjon. Vi traff jo sågar på supermannen Daniel Woods der nede, og når stedet trekker sånne folk så tolker eg d som et kvalitetstegn. JoSiTo campen va og et kjempested å bo på. Vi kjøpte all maten vår der, og prisene er veldig fine for nordmenn hvertfall..
Tuen takk for turen Sunni:-)
mandag 15. mars 2010
NC og Loddefjord
Då har d vert en go klatrehelg med mye klatregøy:-) Norgescup på lørdag med påfølgende festligheter. Loddefjord på søndag, og en liten helgeforlengelse me rutetesting i hallen og Loddefjord i dag. Va artig å være me på nc, men siden eg klarte å gjøre d verste som kunne skje på finaleruten (Se finalen her..) måtte eg ha revansj i dag. Viste seg at eg hadde komt et stykke oppover veggen, men hadde nok ikke vert i nærheten av sterkingene, så ikke så farlig.
Loddefjord på søndag var jo litt preget av gårsdagens fest, men fikk meg opp Blücher igjen, og grislet litt på Rema 1000. Varmt og fint når solen stod på, kaldt når skyene tok overtaket.. Tok som sagt en tur i Loddis i dag og. Prøvde meg på Tetsuo, 9- og det gikk ganske bra, så ligger ann til å bli vårens hovedprosjekt. Sykt giret!
Loddefjord på søndag var jo litt preget av gårsdagens fest, men fikk meg opp Blücher igjen, og grislet litt på Rema 1000. Varmt og fint når solen stod på, kaldt når skyene tok overtaket.. Tok som sagt en tur i Loddis i dag og. Prøvde meg på Tetsuo, 9- og det gikk ganske bra, så ligger ann til å bli vårens hovedprosjekt. Sykt giret!
Abonner på:
Innlegg (Atom)